Hopp til innhold

Hans Moravec

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Moravec
Født30. nov. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Kautzen[4]
BeskjeftigelseIngeniør, universitetslærer, AI-forsker, skribent, futurolog, robotspesialist, informatiker, co-founder (Seegrid Corporation) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University (19711980) (akademisk grad: ph.d., doktorgradsveileder: John McCarthy)[5][4][6]
University of Western Ontario (19691971) (akademisk grad: mastergrad)[7][4]
Acadia University (–1969) (akademisk grad: bachelorgrad)[7]
Doktorgrads-
veileder
John McCarthy[5]
NasjonalitetCanada

Hans Peter Moravec (født 30. november 1948) er professor i datavitenskap ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh i Pennsylvania i USA.

Moravec er født i Kautzen i Østerrike, men familien flyttet til Canada da han var fem år gammel. Hans nasjonalitet er canadisk, men har bodd, tatt utdannelse og arbeidet i USA siden 1971.

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som forsker og underviser ved Stanford University i perioden 1971–80, hvor han tok doktorgrad (ph.d.) i datavitenskap. Veiledere var John McCarthy og Tom Binford.

I perioden 1969–71 var Moravec vitenskapelig assistent ved avdelingen for datavitenskap ved University of Western Ontario i Canada. Han arbeidet bl.a. med dataprogrammer for statistisk analyse, datasikkerhet, bygget og programmerte små mobile roboter.

I tiden 1971–80 var han assistentforsker ved «Laboratoriet for kunstig intelligens» ved Stanford University i California. Han arbeidet med prosjekter innen taleforståelse hos datamaskiner, kunstig syn hos roboter, multiprosessorsystemer, mobile roboter og innen fysikk. Han var undervisningsassistent i kurs som omhandlet roboter og programmering i Lisp.

Fra 1980 og til dags dato har han vært forsker ved Robot-Instituttet ved Carnegie Mellon University i Pennsylvania. Han er professor og leder for Mobile Robot Laboratory ved instituttet.

Moravec sin store lidenskap har helt fra skoledagene vært roboter.[trenger referanse] Han var med å lage en av de første roboter med kunstig syn (Stanford Cart) på begynnelsen av 1970-tallet. Der fikk han flere gode idéer i forbindelse med kunstig syn til roboter.[trenger referanse] Disse idéene har han og hans gruppe med studenter og ansatte utviklet videre i mer enn 30 år.

Han har vært og er en profilert forsker innen sitt spesialfelt (kunstig syn til roboter), og med meget overraskende og kontroversielle meninger om roboter i fremtiden.[trenger referanse] I artikler (siden begynnelsen av 1990 de fleste på Internett) og bøker fremmer han sine meninger. Han regnes som en av pionérene i forbindelse med og tanker rundt den Teknologiske Singulariteten.[trenger referanse]

Moravec mener at mobile og autonome (selvstendige) roboter over de neste 50-60 år vil bli meget nyttige og fleksible, og til og med intelligente.[trenger referanse] Han tror at det vil være mange små fremskritt som forskere og utviklere kommer til å gjøre, og at det er viktig med en egen bransje eller industri på dette området.[trenger referanse] Slik skapes overskudd som kan pløyes tilbake til forskning og utvikling. Moravec har tidligere (på 1980-tallet) vært med å grunnlegge en robotbedrift, men dette gikk dårlig. Han sier nå selv at dette var alt for tidlig.[trenger referanse]

Nå har han igjen blitt med på å grunnlegge en bedrift, SEEGRID Corporation, som skal utvikle, produsere og selge kunstig syn for roboter. Han mener tiden nå er mer moden, spesielt fordi datateknologien har kommet mye lengre.[trenger referanse]

Moravec har skrevet to bøker som har fått stor oppmerksomhet. De omhandler begge to roboter, og spesielt hans syn på hvordan vi mennesker vil utvikle og bruke roboter utover i dette århundret;

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Moravec[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 100589[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 23266[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d frc.ri.cmu.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ProQuest document ID 303059606[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]